Åpent tirsdag, torsdag, lørdag og søndag kl 1400-1700
Salgsutstilling
Fri entré

Trøst. Alle som noen gang har fått det, vet hvor godt og trygt det er.
En omfavnelse, et blikk, en god samtale, et smil. Vi trenger alle både og gi og få trøst av og til.
Det å bry seg om andre, og å gi av seg selv er noe Ståle Gerhardsen jobber mye med i sitt virke.
I utstillingen «Trøst» på Galleri Buen dykker Gerhardsen trøstesløs inn i Trøsten.

Ståle Gerhardsen (f. 1980, Trondheim) har laget ting og malt hele livet. Vi kan finne spor av dette i verkene han lager den dag i dag. I 2010 stilte Ståle Gerhardsen ut rester etter en fest med 1000 gjester på Trondheim kunstmuseum i samarbeid med blant annet Tate Modern. I 2016 hadde sin første separatutstilling på Galleri SG i Trondheim. Han har siden hatt over tjue separatutstillinger i gallerier over hele landet. I 2019 var Gerhardsen Olsokkunstner på Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Samme år stilte han ut på Urban Nation Museum for Contemporary Urban Art i Berlin i forbindelse med 30 års markeringen av Berlinmurens fall. Gerhardsen har deltatt på gruppeutstillinger i New Jersey, Berlin, Munchen, Stockholm og London. I tillegg til å male på lerret, lage grafikk og skulpturer, maler han ofte vegger rundt om i verden. Gerhardsen opererer i grensen mellom billedkunst og gatekunst. Du finner figurene hans overalt, i blant annet Los Angeles, London, Berlin, Stockholm, Bergen, Bodø, Trondheim, Tromsø og Oslo. Han kan også finne på å lage smykkekolleksjoner, prisvinnende bøker og klær. Gerhardsen er med andre ord en multikunstner.
Det spørsmålet Gerhardsen får oftest når folk lurer på ting de ser i kunsten hans er: «Hvorfor er ikke øret festet til hodet?». Gerhardsen svarer:
"I vår travle hverdag har vi alle som én fokus på oss selv og våre nærmeste. Alt handler om de som er i den innerste sirkelen (på en eller annen måte). Alle sansene er rettet mot våre ting. Jeg ønsker at vi skal bry oss om mer enn oss selv. Mer enn det som direkte eller indirekte kan gi oss goder. Vi må bry oss om nabojenta som faller av sykkelen, vi må bry oss om den gamle damen som bærer tunge poser og som helt tydelig trenger hjelp, vi må bry oss om flykninger i og utenfor havet, vi må bry oss.
Derfor svever øret. Det er en sans som lånes bort til andre. En satellitt som følger med og flytter fokus om det trengs.»
Det svaret forteller like mye om Gerhardsen som om hans kunst.