Sommerutstilling i samarbeid med Galleri Bi-z.

Åpent tirsdag til søndag kl 14-17 i perioden 10.juli til 22.august

Tina Tobiassens malerier betegnes som naiv optimisme. Og det råder et nokså klart filosofisk budskap i hennes billedverden. Troen på forandring; det å bryte ut av vaner og ta sats ut i det ukjente. Men også et tydelig fokus på tilstedeværelse, både fysisk og mentalt; det å være tilstede i ens eget liv og ta vare på øyeblikkene. Hennes metamodernistiske prosjekt ruller videre og har i hennes seneste arbeider et større fokus på historien og minner. Hva husker vi av det levde livet? Solfylte somre, gode stunder, barneglede, oppdagelser og prestasjoner – alt som et litt slørete «totalminne».
 
Maleriene er bygget opp av akryl, kull og ørkensand. Motivene er poengterte og figurative, men innehar også en del abstrakte elementer. Bakgrunnen eller miljøet som omgir figurene minner om drømmeriske landskaper. De er ikke stedsspesifikke, men enhver betrakter vil allikevel kjenne seg igjen. Hennes åpne landskaper kan reflektere maritime miljøer, men også fungere som metafor for våre tanker og tolkninger. Man blir lett dratt inn i Tobiassens billedunivers. Det er kontrastfylt og harmonisk på samme tid. Bruken av ørkensand gir et taktilt og personlig uttrykk. 
 
Før Tobiassen viet hele sin tid til malerkunsten var hun en dyktig grafisk designer med en rekke utmerkelser for god design. Og den grafiske tilnærmingen bærer hun med seg videre inn i maleriet. Komposisjon og balanse blir nøye vektlagt og hennes bruk av komplementære farger er med å skape spenning i bildene. Tegning er også et bærende fortellerelement som gjør at figurene står frem som individer. Figurene er preget av en viss dualisme ved at de kan virke nokså karikerte og universelle, samtidig som de fremstår med tydelig personlighet og individuelle trekk. Dermed identifiserer vi oss med motivet og vi opplever at kunsten taler til nettopp oss.
 
Figurene er ofte i flux, de er i en slags «mellombevegelse» på vei fra én posisjon til en ny, uten noen vei tilbake - som om tiden er frosset. Tiden er et meget viktig begrep i Tobiassens malerkunst. Hun ønsker å fange nuet og formidle et budskap om øyeblikkets verdi. Tiden og nuet er et abstrakt og filosofisk interessant begrep, noe vi alle har et forhold til, men som er vanskelig å definere. Den franske filosofen Henri Bergson var svært opptatt av tid og hans verker inspirerte en hel generasjon med futurister på begynnelsen av forrige århundre. Bergsons tanke går ut på at menneskets oppfattelse av virkeligheten alltid skjer gjennom et samvirke mellom sanseoppfattelse og erindring. Når Bergson skal forklare varigheten og erindringen, bruker han ofte en melodi som bilde: En melodi er en udelelig sammenheng av forskjellige toner, toner som samtidig «peker» fremover og bakover. For å oppfatte en melodi må vi erindre de foregående toner helt til den siste tone klinger: De foregående toner, som vi erindrer, bestemmer det preg de følgende toner vil få. Og disse toner preger også de foregående; melodiens siste toner gir de første toner sin fulle «mening». Likeledes vever nåtid og erindring seg inn i hverandre; erindringen preger vår opplevelse av nåtiden likesom nåtiden preger vår erindring. Så når vi betrakter Tina Tobiassens «øyeblikksfigurer» tillegger vi dem en forhistorie (vår egen?) og en forventing om fremtiden. Tobiassen klarer å fange figuren i det Bergson benevner som simultanéité – fortid, nåtid og fremtid i ett!  
 
Tina Tobiassen fortsetter å utforske metamodernismen i sine arbeider. Metamoderninsmen som kulturelt fenomen kan betegnes som en bevissthet om at det alltid vil finnes problemer i verden, men at om man er ærlig mot sine verdier og har tro om en bedre fremtid er det verd å fokusere på håp og godhet. Det kan lyde som radikal naivisme, men resultatet kan være selvoppfyllende. Mediene har i årtier blitt betraktet av enkelte som fryktens talerør, hvor for eksempel frykten for dårligere økonomiske tider blir selvoppfyllende profetier, ved at folk frykter for sine sparepenger og den økonomiske ballen slutter å rulle. Hun har alltid ønsket å inspirere folk gjennom sitt naiv optimisme-prosjekt og metamodernismen er på mange måter en videreføring av et slikt prosjekt som diskurs. Gode intensjoner, håp og ærlighet; en slags visualisering av dydsetikken. Maleriene til Tobiassen kan nytes som visuelle objekter, men også leses mer metaforisk. Titlene er med på å formidle budskapet.
I hennes seneste arbeider er maleriene sterkere knyttet opp mot en historie, eller fragmenter av historie eller minner. Den rosa kjolen er et element som går igjen på flere malerier og gir et slags personlig tilsnitt til motivet. Ved å lese utstillingen som en slags historie ser man at denne historien endrer seg etter hvor man begynner og hvilke bilder man velger seg ut. På denne måten kan utstillingen minne litt om metafilmen Motforestilling (1972) hvor regissør Erik Løchen tar ut sin lekelyst for alvor. De fem aktene kan spilles om hverandre slik at Motforestilling får noe slikt som 120 ulike versjoner. Leser man hvert maleri som en akt har man nærmest uendelig med kombinasjonsmuligheter, særlig ettersom flere av maleriene består av åpne landskaper som gir rom for en annen refleksjon enn i maleriene med figurasjon.
Maleriene er fremdeles fargesterke, men flittigere bruk av kontrasten sort/hvitt og mange av motivene er blitt mer tilslørte eller utviskede. Dette alluderer muligens hukommelse, hvordan vage minner heller innebærer ideen om en stemning            heller enn konkrete detaljer. Våre minner slipes ned og pyntes på etter hvert som tiden går og maleriene representerer denne prosessen på en fin måte. Hva husker vi selv fra barndommen? Mange episoder og øyeblikk hvor vi har opplevd lykke samles i minnet som ideen om en god sommerdag. Det er en ærlig og positiv illusjon som gjør at vi holder fokus på det gode også i hverdagen. Tina Tobiassens billedunivers har en mindfullness og er en inspirasjon til å ta vare på de gode øyeblikkene vi omgir oss med hver dag! 

Tekst: Henning Johannessen, daglig leder, Galleri Nobel, Oslo